"Styrken i « Slutten på flagget vårt» ligger i hvor gjennomført Strassegger holder seg til dette perspektivet. I den psykologiske innsikten, det troverdige portrettet av en ni-tiårig gutts drømmer og redsler. Gjennom å servere antydninger, halvkvedet informasjon formidleren - altså Adam - ikke har forstått selv, i stedet for klare fakta, blir det ekstra tydelig hvordan indoktrinering fungerer: Gjennom frykt. Læresetninger. Tilfeldige utdrag fra historien. En gutts brennende ønske om å være bra nok for sin far - selv om faren sett med voksne øyne absolutt ikke gjør seg lojaliteten fortjent. Fortellerperspektivet gjør også leseren til en spesielt aktiv tolker. Spenningen og engasjementet øker idet man selv prøver å finne mening og sammenheng ut fra små hint. (...) Samtidig tegner Strassegger et varmt og empatisk portrett av storebror Adams kjærlighet til lillebroren. Romanen sveiper innom også andre former for overgrep, og viser hvor farlig det er for barn når de som burde vært deres nærmeste omsorgspersoner svikter. Også konkret - følger av Tsjernobyl-ulykken i 1986 spiller en rolle her; en far som «trenger» datteren på feil vis, en annen.

Språket er enkelt og klart, naivt på en måte som bidrar til å øke Adams autentisitet som mindreårig forteller. Strassegger har levert en svært leseverdig liten roman. Relativt kort, men desto mer tankevekkende."

Les mer

–Dagsavisen

"Det konsekvente perspektivet er framifrå og kompromisslaust gjennomført…Slutten på flagget vårt er eit kunstverk med ein nær på magisk funksjon…Slutten på flagget vårt er kort og godt skrivekunst av høg klasse."

Les mer

–DAG OG TID

"(...) dette er en psykologisk troverdig, tidvis svært fascinerende historie om personlige og politisk-sosiale problemer som er sentrale også i dagens konfliktfylte Europa, underteksten klinger ofte med, og forfatteren er klok nok til ikke å la alle fasitsvar innfinne seg."

Les mer

–Stavanger Aftenblad

"Forholdet mellom neglisjerte søsken var tema også i Strasseggers første roman, «Stasia». Også der formidlet ham med formidabel overbevisning det barnlige perspektivet, med glidninger mellom brutal fantasi og nådeløs sannhet, med interne makthierarkier og -kamper, og søskenforhold hvor ømhet og mishandling avløser hverandre uten ett ord (...) La meg komme tilbake til det barnlige perspektivet. Det er godt gjort å fange dette så presist, på en så tilforlatelig måte...«Kan man stappe solstråler i lomma?» spør lillebror. Når svaret på spørsmålet endelig kommer, har boka beveget seg over i et enda mørkere rom, samtidig som det kanskje er her familien blir i stand til å se riften – du vet, den som er i alle ting og som slipper lyset inn."

Les mer

–Klassekampen