Aksel Selmer er født i 1958 og oppvokst i Molde, og har i mange år bodd på Lillehammer. Nå er han bosatt i Kristiansand. Han debuterte i 1992 med diktsamlingen Hit skulle det ha kommet noen flere og har siden gitt ut en diktsamling til, samt en rekke romaner for voksne og to for barn/ungdom. Romanene Bomvokteren (2013) og Ekspeditøren (2015), som begge regnes som cli-fi (klima-fiksjon) fikk han strålende kritikker for både i Norge og i Danmark, det samme med romanen Kniv og gaffel (2002). Pressen har også skrevet begeistret om Bedringens vei (2010) og Syklisten (2014).
Aksel Selmer har også holdt en rekke skrivekurs for voksne, blant annet under Norsk Litteraturfestival (Sigrid Undset-dagene), nå underviser han på Skrivekunstlinja på Nansenskolen på Lillehammer. Dessuten har han gitt ut en Sykkelguide for Lillehammer, Øyer og omegn i 2003, Boka om Birkebeinerrittet høsten 2004 og Styrkeprøven – den lange veien hjem om sykkelrittet Trondheim-Oslo i 2005.
Ensomheten melder seg alltid på stranden, idet man prøver å sove, idet man vil glippe. Ensomheten melder seg som en mann som trår vannet, langt ute, ikke ulikt et kinesisk kroppspråk. Det er ikke den nakne som vet mest om nakenhet, tenker man, eller speilet. Men hvem er det da? Det er ikke tvil om at man er våken, og ensom: man tenker. Så tenker man igjen. På søvn. Man tenker at elgen sover. Bjørnen sover. Beveren, reven, haren og musa sover. Sauen og kua sover også. Og fuglene. Og så våkner de. Men vet de det? Ensomheten melder seg alltid på stranden, idet man prøver å tenke.
Mangler norsk poesi humor? spurte pressen da Aksel Selmer debuterte i 1992 med Hit skulle det ha kommet flere. De svarte benektende på spørsmålet når det gjaldt denne poeten. Også årets samling er preget av humor, det skjeve blikket, de overraskende vendingene.
Ensomheten melder seg alltid på stranden, idet man prøver å sove, idet man vil glippe. Ensomheten melder seg som en mann som trår vannet, langt ute, ikke ulikt et kinesisk kroppspråk. Det er ikke den nakne som vet mest om nakenhet, tenker man, eller speilet. Men hvem er det da? Det er ikke tvil om at man er våken, og ensom: man tenker. Så tenker man igjen. På søvn. Man tenker at elgen sover. Bjørnen sover. Beveren, reven, haren og musa sover. Sauen og kua sover også. Og fuglene. Og så våkner de. Men vet de det? Ensomheten melder seg alltid på stranden, idet man prøver å tenke.
Mangler norsk poesi humor? spurte pressen da Aksel Selmer debuterte i 1992 med Hit skulle det ha kommet flere. De svarte benektende på spørsmålet når det gjaldt denne poeten. Også årets samling er preget av humor, det skjeve blikket, de overraskende vendingene.
