Siste mann på rygg

"Arild Stavrum skriver godt og med et økonomisk språk med korte setninger som fortetter historia på et elegant vis. Jovisst dreier det seg om bryting, men det dreier seg i like stor grad om klassemotsetninger, om et lokalsamfunn - om levde liv. Vi snakker fallseier - til Arild Stavrum."

Arild Stavrum

Arild Stavrum (f. 1972) har spilt fotball for bl.a. Molde, Brann, Aberdeen og Besiktas, og vært hovedtrener for Molde. I 2008 debuterte han som forfatter med romanen 31 år på gress.
Høsten 2013 kom hans første barnebok, Maradonas magi, som er første bok i fotballserien om Mikke Milnbergan, en helt grei spiller på Clausenengens G12-lag. Det hanlder om fotball, men også om vennskap, litt forelskelse og noen skikkelig magiske og uforståelige hendelser. De andre titlene i serien er Maradonas mål (2014), Maradonas moral (2015) og Zidanes dans (2020).

"Jeg anbefaler boka for brytefolket, kristiansundere og andre som er glad i romaner."

"… lukter av svette, og skinner av hud og spente muskler […] gjengir tidens puls, uro, angst og trusler og ikke minst meldingene fra Nazi-Tyskland som skulle arrangere sommerolympiaden."

«Steike for ei bok!»

«Stavrum blander fiksjon og fakta på en slik måte svært få får til.»

«Takk for en fornøyelig, energisk og kollosalt god bok Stavrum.»

«Fin fortelling om bryting, rivalisering, samhold og politikk i en brytningstid for hele verden.»

«... den store styrken er at forfatteren klarer å gi liv til treningen og brytekampene»

«... boka er så god at man slett ikke behøver å ha kjennskap til bryting for få en fin lesestund.»

«... en troverdig bok om brytesporten.»

«... byr på interessant idrettshistorie i fiktiv form»

Arild Stavrums Siste mann på rygg er en heftig fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en engasjerende roman om bryting og den enorme viljen til å vinne.

Albert er tjue år og jobber på brygga i Kristiansund. Når han ikke lager klippfisk, trener han bryting. Hele tida. Han bor i et lite og slitt hus med mor og to yngre brødre. Faren sin har han aldri kjent. Året er 1936. Det ulmer i Europa. Det yrer på brygga. De fleste jobber med klippfisken, andre må leve av å koke hjemmebrent.

Albert har én konkurrent i sin egen by: Johnny Wiik, rikmannsgutten som er sjefen hans på brygga. Da de var barn, lekte de sammen, nå barker de sammen. I kampen om plass i olympiatroppen. Og det er ikke et hvilket som helst mesterskap, det er de olympiske sommerleker i Berlin der Hitler selv kommer til å sitte på tribunen.

Arild Stavrum skriver om trening og idrett, om to menn på matta, så en kan se for seg musklene som dirrer, kroppene som kastes, svetten som siler, styrkeprøven som koster alt.

”Treneren min klapper meg to ganger på ryggen. Så tråkker jeg hardt inn på matta med venstrefoten først. Strammer skolissene nok en gang. Jeg skal gi smerte. Og jeg tåler smerte.”

Arild Stavrums Siste mann på rygg er en heftig fortelling om menn på matta i farlig kamp, og en engasjerende roman om bryting og den enorme viljen til å vinne.