Sex, død og ekteskap

Historien flyter fra ille til verre, og som i hvert fall gir leseren et dypt deilig sug i magen, iblandet den tiltakende frykten for hva slutten vil innebære.

Jon Øystein Flink

Jon Øystein Flink er født i 1976 og kommer fra Onsøy i Fredrikstad. Han har studert musikk og filosofi, er leilighetsdikter i P2s Radiofront, har skrevet musikkritikk i Morgenbladet og Dagsavisen, han tryller og er munnharpeknepper. Flink debuterte i 2003 med Ole-Kristian Oksrød. Flinks siste utgivelse er diktsamlingen Roger (2010). For romanen Sex, død og ekteskap (2009) vant han Ungdommens kritikerpris i 2010.

Flink skriver helst romaner, noveller og dikt, men produserer også en viss andel sakprosa i form av artikler og essays.

I denne romanen gjør jeg-fortelleren sitt ytterste for å ta sitt eget liv. Hvorfor vil en norsk forfatter på 32 år ta livet sitt? Vi følger hovedpersonen fra selvmordsforsøket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi til den siste scenen der jeg-fortelleren sitter dødelig såret, på utestedet Valka i Oslo.

Flink forteller rått, lattervekkende, melodramatisk, samtidig sårende, presist, nyanserikt og ekkelt.

"Det går faktisk an å lage en morsom fortelling ut av dette stoffet. Jon Øystein Flink har klart det. Humoren er beksvart, og pennen flyter lett nedover sidene. Han er aldri omstendelig, men skriver handlingsdrivende."

"På en intrikat måte setter Flink opp en vev av motiver, der liv og død, skyld og soning, kunst og samfunn blir satt opp mot hverandre. I romanuniverset ser det ikke ut til å gå opp. Men det finnes utvilsomt varme strimer av håp. Og romanen Sex, død og ekteskap er nok en vellykket tekst fra Jon Øystein Flink."

"Jon Øystein Flink har ikkje berre skrive ein hylande morosam roman, men også ein interessant tekst som rører ved noko grunnleggjande i forholdet mellom samfunn og kunst."

"Dette kan høres ille ut, og er det også, men Flinks stil gjør det hele til en sann svir å lese."

"Romanen er glitrende velskrevet og velkomponert. Flink skriver så det griner, full av underholdende faenskap. Første kapittel, der hovedpersonen ikke klarer å bestemme seg for hvilken låt på iPod-en som er den riktige å avslutte livet til, er det morsomste jeg har lest på lenge."