Linn Strømsborg (f. 1986) debuterte i 2009 og har utgitt fem romaner. Aldri, aldri aldri (2019) fikk strålende kritikker og førte til en heftig debatt om frivillig barnløshet. Den ble nominert til Bokhandlerprisen og er oversatt til en rekke språk. Hennes siste roman Faen, faen, faen (2023) er foreløpig oversatt til tysk, polsk og ungarsk.
Roskilde er alltid et sted å dra. Særlig for kidsa, men ikke utelukkende. Det er et sted å bli musikalsk oppdatert, festivalt innlosjert og sosialt engasjert. Debutant Linn Strømsborg (f. 1986) er selverklært roskildetjei, hun har vært der fem år på rappen og skrevet ei bok om og fra disse dagene og åra. Vi følger ei jente med tre venner i to telt, fra konsert til konsert, scene til scene, dag til natt og ølbrett til ølbrett. Det er ikke bare fest, så klart, men det er festival, og Strømsborg klarer å fange det både smått nostalgiske og desidert tidløse rommet som hvert år oppstår på ei svær mark i Danmark. Ei lykkebok!
Roskilde er alltid et sted å dra. Særlig for kidsa, men ikke utelukkende. Det er et sted å bli musikalsk oppdatert, festivalt innlosjert og sosialt engasjert. Debutant Linn Strømsborg (f. 1986) er selverklært roskildetjei, hun har vært der fem år på rappen og skrevet ei bok om og fra disse dagene og åra. Vi følger ei jente med tre venner i to telt, fra konsert til konsert, scene til scene, dag til natt og ølbrett til ølbrett. Det er ikke bare fest, så klart, men det er festival, og Strømsborg klarer å fange det både smått nostalgiske og desidert tidløse rommet som hvert år oppstår på ei svær mark i Danmark. Ei lykkebok!
"Jag kommer att återkomma till den här boken på samma sätt som berättarjaget återkommer till Roskildefestivalen. Både för att återuppleva gamla minnen (både privata och de från boken) och för att skaffa mig nya (…) Och det blir svårt att hålla ögonen torra vid läsningen."
–Tidningen Kulturen (Sverige)
"Dette kommer til å stå igjen som en av bokhøstens store positive overraskelser."
–Universitas
"Strømsborg lugnar mig med sin indieidyll … Roskilde är en idyllroman om – och kanske också för – nordiska indiekids utan bekymmer i alla åldrar. Dess prosa flödar snabbt, ofta i form av en sorts hopningar eller uppräkningar: ett lyckat sätt att redovisa, snarare än gestalta, den sorts intensitet som sextio-sjuttio tusen människor kan skapa tillsammans under de extatiska undantagsdygn som en rockfestival kan (bör?) vara."
