Kategori: Samfunnsvitenskapelige fag, Økonomi, markedsføring og organisasjonsfag, Samfunnsvitenskap
Anmeldelser
«Hvorfor har jeg ikke skjønt dette før, tenkte jeg etter å ha lest boken der vi får målstyringen satt opp systematisk sett fra utsiden. Jeg er tilhenger av målstyring, og ser ikke at vi har alternativer. Men jeg ser samtidig at målstyringen styrer oss i retning av det målbare. Og vi trenger en forvisning om at ressursene brukes riktig.»
–Politiforum 5/2018
«Boken er en av de mest interessante fagbøker jeg har lest, og jeg slutter meg til tidligere politidirektør Killengren: «At jeg ikke har skjønt dette før.»»
Christin Thea Wathne er forsker I og forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er sosiolog og har doktorgrad i kriminologi fra Universitetet i Oslo og har blant annet forsket på reformer i politiet, ledelse, New Public Management, organisasjonslæring, målstyring og ulike arbeidsmiljøspørsmål.
Basert på forfatterens omfattende kartlegging av holdninger hos norske politiledere og politibetjenter, drøfter Målstyring i politiet hvordan de siste årenes målstyringsreformer i og av politiorganisasjonen har medvirket til å endre politiarbeidet, politirollen og politiansattes opplevelse av mening og motivasjon i arbeidet. Boken gir også en mer generell innsikt i hvordan overordnede styringsstrukturer kan fungere som betingelser for handling og utvikling av arbeidspraksiser i organisasjoner. I så måte representerer boken et viktig bidrag, ikke bare til en dypere forståelse av politiorganisasjonen, men også til den mer generelle arbeidslivsforskningen.
Basert på forfatterens omfattende kartlegging av holdninger hos norske politiledere og politibetjenter, drøfter Målstyring i politiet hvordan de siste årenes målstyringsreformer i og av politiorganisasjonen har medvirket til å endre politiarbeidet, politirollen og politiansattes opplevelse av mening og motivasjon i arbeidet. Boken gir også en mer generell innsikt i hvordan overordnede styringsstrukturer kan fungere som betingelser for handling og utvikling av arbeidspraksiser i organisasjoner. I så måte representerer boken et viktig bidrag, ikke bare til en dypere forståelse av politiorganisasjonen, men også til den mer generelle arbeidslivsforskningen.
