Lofotveggen

Stig Aasvik

Stig Aasvik (f. 1970) er bosatt i Oslo. For romanen Indre anliggender (2012) fikk han Bokhandelens forfatterstipend og boken ble nominert til Årets bok i Natt & Dag. I 2018 var Aasvik nominert til Ungdommens kritikerpris for Ordføreren i Oslo. Aasvik mottok Vestfold Litteraturpris 2018 for sitt forfatterskap.

"«Lofotveggen» er fin. Språket er strålende. Overgangene fra tankesprang til tankesprang så naturlige. Ikke et øyeblikk savnes en ytre handling."

I Lofotveggen veves Stig Aasviks fortid og nåtid sammen i en bevissthetsstrøm; oppvekst, reisene til farens hjemsted i Lofoten, familieliv, jobbsøkerkurs; små og større hendelser, små og større sår, vanskelige og vonde opplevelser, alt velter fram, vrenges og forstørres. Lofotveggen er en ambisiøs roman, en kompleks, musikalsk, mørk, drømmende og lyrisk fortelling om å være menneske, her og nå.

"les denne om du vil lese en jævla fin roman av en forfatter som fortjener flere lesere. en strøm av tanker og innskytelser. sår, klok, sur, morsom, lett og vanskelig."

"I form av en tett, uhyre interessant og drivende bevissthetsstrøm, er Lofotveggen en sterk og allmenngyldig dannelsesroman om livet - og om kunsten - og det som former oss på veien."

"Eg kjenner meg inkludert i denne teksten. Det er ein kunst ein kan ta for gitt, men som ikkje er det: Nærværet er sterkt, fordi eg-forteljaren Stig er ublyg og ærleg, men også fordi romanen er komponert på ein uføreseieleg, underhaldande måte.(...) Applaus!"

"I likhet med Karl Ove Knausgård er Aasvik en forfatter som blottstiller både ambisjoner og forfengelighet. Men han er en større humorist enn Knausgård, og han herjer fortløpende med den sjangeren Knausgård har satt premissene for i Norge."

(...)

"Forfatteren Stig Aasvik bruker den ganske så ukontrollerte romanfiguren Stig Aasvik til å sette sjangeren i perspektiv. Slik skaper han en bevissthet om fiksjonens styrende kraft i fortellingen fra virkeligheten."

"Han skriver som en soignert og fintfølende Knausgård kunne tenkes å gjøre, nådeløst, men nennsomt og vart om nære og kjære. Hele teksten gror fram av et velstelt og rikt «indre ordsmonn»"

Det avgjørende er om romanen har kraft, kunstnerisk kvalitet og litterær troverdighet. Det har den absolutt.