Vegard Sæteren (f. 1982) bor i Oslo. Han debuterte med diktsamlingen Håndbok for flyktninger i 2017, og har siden utgitt tre romaner.
"Av og til dukkar det opp bøker som med stor suggererande kraft fører lesaren inn ‘på ein våg me ikkje har visst um’. (...) i absurde, tidvis morosame, tidvis groteske situasjonar opnar tekstane seg mot den avgrunnen desse personane lever heilt inntil: einsemda og det totalt meiningslause. (...) Vegard Sæteren har skrive ein djupt fascinerande tekst der kva som helst kan hende innanfor dei grunnvilkåra som gjeld for ‘människans obotliga ensamhet’. Strålande gjort!"
I Jeg vil ikke reddes er omgivelsene truende. Det er en bygd i forandring. Sola er brennende. Det går et dyr rundt i skogen. Patruljene lusker i fjella. Ferja er ødelagt. Fyret har slutta å lyse. Folk dør og forsvinner. Og de som klamrer seg fast, gjør så godt de kan for å gi dagene retning i en kaotisk og ensom tilværelse.
I Jeg vil ikke reddes er omgivelsene truende. Det er en bygd i forandring. Sola er brennende. Det går et dyr rundt i skogen. Patruljene lusker i fjella. Ferja er ødelagt. Fyret har slutta å lyse. Folk dør og forsvinner. Og de som klamrer seg fast, gjør så godt de kan for å gi dagene retning i en kaotisk og ensom tilværelse.
