Jardar Sørvoll (f. 1981) har doktorgrad i historie fra Universitetet i Oslo (2014), og har arbeidet med bolighistorie og samfunnsvitenskapelig boligforskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA siden 2008. Sørvoll er forsker I, og har publisert flere artikler og bokkapitler om norsk og nordisk boligpolitikk. Husbanken og boligpolitikken 1996–2021 er hans første bok.
Husbanken var et sentralt redskap i den omfattende statsstøttede boligbyggingen i etterkrigstiårene. «Husbankhus» og «husbankstandard» var og er velkjente begreper i norsk dagligtale. I løpet av de siste tjuefem årene har imidlertid Husbanken utviklet seg fra å være en rendyrket boligfinansieringsbank for folk flest, til å bli mer av en velferdsetat i en boligpolitikk orientert mot bostedsløse og andre vanskeligstilte. Husbanken og boligpolitikken 1996–2021 er en historiefaglig analyse av denne transformasjonen.
Faglitteraturen om velferdsstatens utvikling i Norge neglisjerer ofte boligsektoren, noe som er bemerkelsesverdig gitt at det er et av samfunnsområdene som endret seg aller mest fra slutten av 1970-tallet. Denne boken analyserer det store systemskiftet i norsk boligpolitikk (ca. 1978–2004), de behovsprøvde boligøkonomiske virkemidlenes utvikling (bostøtte, startlån mv.) og Husbankens rolle som boligsosial velferdsetat fra årtusenskiftet. Den gir dermed viktige bidrag til den historiefaglige forskningslitteraturen om bolig-, trygde- og velferdsstatsspørsmål.
Husbanken var et sentralt redskap i den omfattende statsstøttede boligbyggingen i etterkrigstiårene. «Husbankhus» og «husbankstandard» var og er velkjente begreper i norsk dagligtale. I løpet av de siste tjuefem årene har imidlertid Husbanken utviklet seg fra å være en rendyrket boligfinansieringsbank for folk flest, til å bli mer av en velferdsetat i en boligpolitikk orientert mot bostedsløse og andre vanskeligstilte. Husbanken og boligpolitikken 1996–2021 er en historiefaglig analyse av denne transformasjonen.
Faglitteraturen om velferdsstatens utvikling i Norge neglisjerer ofte boligsektoren, noe som er bemerkelsesverdig gitt at det er et av samfunnsområdene som endret seg aller mest fra slutten av 1970-tallet. Denne boken analyserer det store systemskiftet i norsk boligpolitikk (ca. 1978–2004), de behovsprøvde boligøkonomiske virkemidlenes utvikling (bostøtte, startlån mv.) og Husbankens rolle som boligsosial velferdsetat fra årtusenskiftet. Den gir dermed viktige bidrag til den historiefaglige forskningslitteraturen om bolig-, trygde- og velferdsstatsspørsmål.
«Jardar Sørvoll behandler temaet på en kyndig og oversiktlig måte, innenfor rammene av en lett tilgjengelig sakprosa. [...] Boken vil bli en solid og innholdsrik kilde til den norske boligpolitikkens lange linjer, og særlig de korte, perioden fra midten av 1990-tallet av.»
–Tidsskrift for boligforskning 23. juni 2022
«... excellent book ... [...] The chapters covering the years from 1996 to 2021 are thorough and detailed, and go through the many changes in the housing bank in this period exactly in the way such a book ought to.»
–Scandinavian Economic History Review 19. oktober 2022
«Sørvolls analyse makter å sette Husbanken inn i både en politisk og en markedsmessig ramme, og synes å ha en god og treffende syntese. Han har god oversikt over forskningslitteraturen på området og mestrer kombinasjonen av et godt narrativ og en historisk analyse. [...] Sørvoll har klokelig valgt de områder han har sine fortrinn på. Dermed har han gitt oss en kompetent og interessant analyse av Husbankens utvikling i et politisk og markedsmessig perspektiv. Det er neppe mange som treffer så godt med sin første bok. Slike bøker vil vi gjerne ha flere av.»
