Arnaldur Indridason, født i 1961, er Islands mestselgende krimforfatter. Bøkene hans er oversatt til 40 språk og har solgt over 20 millioner eksemplarer. Han har studert historie ved universitetet i Reykjavik og skrevet en avhandling om islandsk film. I to år på rad fikk han Glassnøkkelprisen, og i 2005 ble hans bøker hedret med den engelske krimprisen Golden Dagger, som gis til årets beste krimbok på engelsk og den svenske Martin Beck-prisen. I 2004 kom han for første gang ut på norsk med romanen Myren. Etterforsker Erlendur Sveinsson er den mest kjente gjennomgangsfiguren i kriminalromanene hans, men de siste årene har han introdusert flere nye krimhelter, blant annet serien om Flovent og Thorson, og den pensjonerte politimannen Konrad. Kongen og klokkemakerener en stortslått historisk roman fra den islandske mesteren. Oversikt over alle tilgjengelige utgivelser i serien om Erlendur Sveinsson finner du her. Oversikt over serien om Flovent og Thorson finner du her.
Det hele begynner med en barnebursdag. Beinet toåringen på gulvet sitter og gnager på er ikke en kotelett, men en del av et menneskeskjelett. Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett begravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.
Men Erlendur, etterforskeren fra Myren, greier ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.
Det hele begynner med en barnebursdag. Beinet toåringen på gulvet sitter og gnager på er ikke en kotelett, men en del av et menneskeskjelett. Beinet kommer fra en byggetomt like ved. Politiet blir tilkalt, og finner minst ett skjelett begravd på tomta. En analyse slår fast at beina er omkring 50 år gamle. Dermed får ikke saken noen prioritet hos politiet, den overlates til arkeologene.
Men Erlendur, etterforskeren fra Myren, greier ikke å slippe tanken på hva som hendte den gangen. Noe med måten skjelettet ligger på, med den ene hånden som strekker seg opp mot jordoverflaten, får ham til å tro at den som ble begravd der var i live da det skjedde. Denne tanken skaper et raseri og en avmakt i ham som gjør ham fast bestemt på å finne ut av dette mysteriet.
