Folk med angst

Fredrik Backman

Fredrik Backman (f. 1981) debuterte i 2012 med En mann ved navn Ove, som ble en suksess over store deler av verden. Den er også filmatisert. Samme år kom boken Alt min sønn bør vite om verden, som handler om å være foreldre. Året etter kom Mormor hilser og sier unnskyld, mens Britt-Marie var her ble utgitt i 2014. I 2016 komBjørnstad,første del i en trilogihvorVi mot dere(2018)ogVinnerne(2022)er de to neste.Han har også gitt ut bøkeneOg hver morgen blir veien hjem blir lengre og lengre (2017), ogFolk med angst (2019).

Fredrik Backmans bøker har solgt i over 15 millioner eksemplarer på verdensbasis, og er utgitt på 44 språk.

“Jeg blir totalt forført av de håpløse idiotene av noen mennesker som havner i et gisseldrama. En kjærlighetshistorie til livet, og et sørgedikt over forgjengeligheten. /…/ En roman som absolutt er strevet verdt.”

Folk med angst er en komedie om et gisseldrama på en visning. En mislykket bankraner låser seg inne sammen med en overentusiastisk eiendomsmegler, to bitre Ikea-misbrukere, en høygravid kvinne, en suicidal mangemillionær og et kaninhode. Til slutt gir raneren opp og frigir alle gislene, men når politiet stormer leiligheten er den tom …

I en serie dysfunksjonelle vitneavhør etterpå får vi høre alles versjon av hva som egentlig skjedde. Derfra utvikler det seg til et klassisk puslespill-mysterium rundt spørsmålene: Hvordan lyktes raneren med å flykte? Hvorfor er alle så sinte? Og hva er det egentlig som er feil med folk nå for tiden?
Fredrik Backman i storform!

«Jeg har fått meg en ny favorittforfatter: Fredrik Backman. Det tok si tid, men nå er vi i gang!»

«Man skulle nesten tro at det kunne bli for mye for en fortsatt relativt ung mann fra Stockholm, men «Folk med angst» - hvilken tittel forresten - har alt i seg til å bli nok en verdenssuksess.»

«(...) han inntar en suveren pallplass blant nålevende forfattere - i mi bok.»

«Historiene han drar opp viser oss en forfatter med solid innsikt i mange deler av menneskesinnet. Og måten han kombinerer innsikten, historiene og personlighetene på er intet mindre enn stor kunst.»

Det er tonen som gjør Fredrik Backman så spesiell, en tone som balanserer mellom fortvilelse og forsoning. Han gjør stadig hverdagslige observasjoner som setter ord på skavankene våre og krydrer med humor i overraskende vendinger. Likevel kan han formidle håp og lar det alltid finnes en utstrakt hånd, et livsnødvendig fellesskap for den som er forlatt. /…/ Fredrik Backman er en av de svært få samtidsforfatterne som lykkes i å skildre mannlig ensomhet.”

Noe av det fine er hvordan forfatteren virkelig bryr seg om menneskene han velger å skildre. /…/På ett plan er dette altså en skikkelig skrudd komedie, ofte morsom og iblant veldig morsom. Her finnes det idéer som er ordentlig gode og en del formuleringer som får meg til å le høyt. /…/Og på et annet plan av teksten, bortenfor alle poenger, er Folk med angst også akkurat det tittelen sier: en fortelling om mennesker som rett og slett har det vondt og som ikke helt vet hva de skal gjøre med smerten sin. Det er et stoff som håndteres med en ømhet som det er vanskelig å verge seg mot. /…/ Folk med angst er vel vedt å lese, som en slags saga om og for skakkjørte voksne, der de overdimensjonerte kaninhodene deler plass med påminnelser om at du ikke er alene om å ha fått sår av livet.

Ikke la deg lure av omslaget – eller plottet, for boken er god. Virkelig god. Den er underfundig morsom i beskrivelsen av både gisseltageren, politifolkene, vitnene og generelt folk med angst. Men den er også uendelig sår og vakker i sin skildring av mennesker som sliter. Svenske Backman har en helt særegen måte å skrive på som både rører og underholder på en og samme tid.

“Helt nydelig fortelling. /…/ Fredrik Backman er i bunn og grunn humorist. Det merkes på hans drastiske og pregnante formuleringsevne. Han fanger små og store sannheter med uventede eksempler. /…/ Fredrik Backman er et fenomen. /…/ Han taler til leserne sine gjennom nærmest eventyrlignende fortellinger. Likevel føles det som om han hvisker fortroligheter i øret på en. Det er som om han har knekket den koden alle skrivende mennesker, som oftest forgjeves, leter etter: Han makter å være vesentlig.”

“Folk med angst er et humoristisk kammerspill mot et dramatisk bakteppe, skildret med en stor dose empati og varme.”

«Ikke la deg lure av omslaget – eller plottet, for boken er god. Virkelig god. Den er underfundig morsom i beskrivelsen av både gisseltageren, politifolkene, vitnene og generelt folk med angst. Men den er også uendelig sår og vakker i sin skildring av mennesker som sliter.»

«Svenske Backman har en helt særegen måte å skrive på som både rører og underholder på en og samme tid.»

Snart var jeg hekta, som alltid når det gjelder meg og Backman./…/ men det er en like viktig som fantastisk historie som fortelles, og jeg kunne som vanlig ikke legge den fra meg før boka var slutt – og klokka var langt over midnatt.

Så (...) sitter jeg der da, og humrer og ler, sipper og gråter, fordi Backman spiller på hele følelsesregisteret. Og jeg lar meg rive med. Som alltid. Han har denne evnen til å treffe – i hvert fall meg – hver eneste gang.

«Som han kan skrive om mennesker, svenske Fredrik Backman (...)»

«(...) en ny historie som sjarmerer og hensetter leseren i alle stemninger, fra sorg og bekymring til latter og glede.»

«Det er det som fjetrer mest - all den humor og fantasi Backman har, evnen til å skildre mennesket varmt og ømt i hverdagens strev, sammen med snedig romansnekring.»

“Blir snart revet med. Av puslespillet som Backman legger, nøyaktig plasserte ledetråder, cliffhangere, antydninger. Av den varme humoren, av treffsikre og kjappe analyser av både det ene og det andre. /…/ En skikkelig feelgood-historie med en masse unnskyldende klokskap om livet.”

«(...) ikke bare var tittelen interessant for en litt engstelig blogger, boka var også noe helt for seg selv. Den er en ren fornøyelse. Jeg føler meg ivaretatt som leser, og jeg smiler alvorlig, men tilfreds mellom permene.»

«Dette var en virkelig stor leseopplevelse for meg, der historien åpenbarte seg som et klassisk puslespillmysterium hvor brikkene etterhvert falt på plass. Jeg er kanskje litt inhabil til å gi terningkast seks fordi jeg er en sånn person med angst som følte meg sett (og mennesker liker å bli sett) i romanen og ville satt pris på sånne rariteter og formuleringer som dette: «Flere burde spørre om man er sulten i stedet for hvordan man har det» (s. 249). Jeg tar meg likevel friheten og setter seks øyne på terningen. De ser meg. Takk, Backman.»