En femte årstid

Torkil Damhaug

Torkil Damhaug (1958) debuterte med Flykt, måne i 1996, en roman som fikk meget god mottakelse. Damhaug er utdannet lege med spesialisering innenfor psykiatri, og leger er hovedpersoner i flere av hans bøker.
I 1999 kom Syk rose, en bisarr fortelling som befinner seg i et fascinerende skjæringsfelt mellom thrilleren, den psykologiske roman, og den absurde tradisjon. «En fantastisk roman. Les den langsomt,» skrev en kritiker om romanen Overlord (2006), som utspiller seg mot en bakgrunn av historiske hendelser — nazistenes maktovertagelse i Tyskland og krigen dette utløste.
Etter denne romanen ble Damhaug forfatter på heltid. Han utgav krimromanene Se meg, Medusa (2007), Døden ved vann (2008), Ildmannen (2011), Sikre tegn på din død (2013) og En femte årstid (2016), Glasshjerte(2017), Se en annen vei (2019) og Hund uten grav(2022). Hans nyeste roman, Forræderen, er ikke en krimroman.

Torkil Damhaug har, som eneste forfatter noensinne, vunnet Rivertonprisen hele tre ganger, for hhv. Ildmannen (2011), En femte årstid (2016) og Hund uten grav (2022).

"(...)uhyre smart sammenskrudd.."

Ann, Victor, Helene, Nicolai. Fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, og alt er ikke like smart. En av de tingene de ikke burde gjort, var å stenge en klassekamerat inne i kjelleren på den nedlagte fabrikken nede ved elva, der det en gang skjedde en grusom ulykke.
Kort tid senere er to av de fire ungdommene funnet døde, og den tredje er forsvunnet.

"Torkild Damhaug er en usedvanlig formsikker krimforfatter, og jeg kjenner vel ingen i hans laug som på samme måte kan mane fram hvordan desperasjonen kan ligge på lur rett under de mest hverdagslige scener.(...)Dessuten er den spennende, smart og spenstig skrevet!"

"Torkil Damhaug er tilbake blant de beste. Med «En femte årstid» har han leverte et sterkt bidrag til årets påskekrim med en kloss på nesten 600 sider."

"Damhaug klarer å holde spenningen oppe hos leseren over nesten 600 sider. Sånt er alltid godt gjort, men denne gangen skyldes det mindre at vi ikke skjønner hvem som er skurken på et relativt tidlig stadium. Her snakker vi om hvordan udådene er begått og hvorfor – mer enn om hvem som har begått dem. Med et sånt plot kan den mest drevne krimleser fort begynne å kjede seg. Om da ikke forfatteren skriver så godt, så litterært spennende, at du fortsetter likevel. Og det er nettopp det Damhaug gjør."

"Stilmessig er Damhaug en av våre beste, og har en leken tilnærming til språket og den omfattende historien er preget av gode miljøbeskrivelser og naturlig dialog. Til sammen gjør dette sitt til at du har liten lyst til å legge fra deg boka, før alle trådene er nøstet opp."

"Torkil Damhaug er selve sjongløren blant norske krimforfattere. I «En femte årstid» er han på sitt beste.(...) en stilren psykologisk krim, og innen sjangeren står Damhaug i en særklasse her til lands."

"Damhaug er en suveren forteller, som møysommelig vikler ut den velkomponerte historien. Gjennom dialoger, synsvinkelskifter og et bredt spekter av bifigurer skildrer han sine skikkelser som et resultat av fortielser, konflikter og forsømmelser. Boka har krimromanens struktur, men er like mye en mesterlig konstruert studie av et ungdomsmiljø i den mest livsfarlig følsomme tida, da alt kan skje. På godt, men her særlig på ondt. Man kunne kalle boka en norsk bygde-noir, med et høyt, litterært ambisjonsnivå."

"Den femte årstid" er en ypperlig eksistensiell thriller, et nervepirrende drama på høyde med de beste av norsk og internasjonal krim."

"En thriller som er ambisiøs i opplegget, mesterlig i utformingen - perspektivrik, full av bevisst plasserte ledemotiv og passe innfløkt i strukturen, intenst spennende og psykologisk dyptpløyende i sin kretsing om menneskesinnets irrganger. (...)Som all god krim yter denne komplekse psykothrilleren motstand mot altfor skjematiske sjangerkrav og strekker seg i ulike retninger. Politiromanen, familiekrøniken, den samfunnskritiske, historisk forankrete tendensromanen, heimstaddiktningen, oppvekstskildringen, rettssalsdramaet, den psykologiske dybdestudien, rapportene fra dop-, taper- og psykopathelvetet, meta-litterære trekk, tilløp til moralfilosofiske, eksistensielle tanker, en høydramatisk, nærmest hallusinatorisk sykdoms- og rehabiliteringshistorie - her er det meste på plass, i en tekst med hyppige synsvinkelskifter og tidssprang, snikende uhygge, mørklagte rom, varslet vold og overvintret ondskap."