Kategori: Oversatt skjønnlitteratur for voksne, Romaner
Anmeldelser
«Amerikanske Alexander Maksik har et poetisk språk og en historie som tvinger leseren til lydhørhet når han i sin andre roman, Drivanker, skildrer 23-årige, liberiske Jacquelines utmattende eksiltilværelse på den greske øya Santorini....dette er en kvalitetsroman, godt oversatt av Agnete Øye.»
–Stavanger Aftenblad
Drivanker | Cappelen Damm
Drivanker
Av , 2014, Heftet
Jacqueline er en ung flyktning fra terrorregimet i Liberia. Eksilets lunefulle veier har ført henne til en gresk ferieøy, hvor hun kjemper for å overleve. Hun rydder seg soveplass i en hule i klippeveggen over vannkanten, og om dagen prøver hun å livnære seg ved å tilby turistene massasje på stranden. Hele hennes tilværelse handler om å balansere viljen til å leve opp mot en knugende skyldfølelse i kjølvannet av grusomhetene hun opplevde i hjemlandet.
Drivanker er en usedvanlig hypnotisk og lyrisk roman om en kvinne på flukt - et menneske som bærer på så grufulle erfaringer at hun foretrekker hjemløshet og følelseskulde fremfor den smertefulle psykologiske konfrontasjonen med fortiden. En roman om erindring og historiefortelling, om å være dømt til å leve videre med det man vet og har sett. En mektig og besettende leseopplevelse.
Jacqueline er en ung flyktning fra terrorregimet i Liberia. Eksilets lunefulle veier har ført henne til en gresk ferieøy, hvor hun kjemper for å overleve. Hun rydder seg soveplass i en hule i klippeveggen over vannkanten, og om dagen prøver hun å livnære seg ved å tilby turistene massasje på stranden. Hele hennes tilværelse handler om å balansere viljen til å leve opp mot en knugende skyldfølelse i kjølvannet av grusomhetene hun opplevde i hjemlandet.
Drivanker er en usedvanlig hypnotisk og lyrisk roman om en kvinne på flukt - et menneske som bærer på så grufulle erfaringer at hun foretrekker hjemløshet og følelseskulde fremfor den smertefulle psykologiske konfrontasjonen med fortiden. En roman om erindring og historiefortelling, om å være dømt til å leve videre med det man vet og har sett. En mektig og besettende leseopplevelse.
«Klart og skimrende vakkert … Romanen har et stort alvor, en stygg-vakker skjønnhet og et trykk av nødvendighet som tar deg gjennom sidene, historien og visdommen om at livet hverken er godt eller vondt. Det er som havet, det bare er. Resten er opp til deg selv å skape sammen med arven, flaksen og bagasjen din. En brutal, mild og sterk bok som vibrerer i deg lenge etterpå. Agnete Øye har levert en nydelig oversettelse.»
–VG
«Romanen er lyrisk, gripande.»
–Mørenytt
«Jacqueline sitter på en benk på ei lita gresk øy og stirrer på en skare av turister gafle i seg pitabrød. Hun er nær ved å besvime av sult, og ser med lengsel på alle de saftige kjøttbitene som faller på bakken. Stoltheten hindrer henne i å gå og plukke dem opp … Tematisk har «Drivanker» paralleller til Hamsuns «Sult». Denne særegne blanding av sult og stolthet … Det er sjelden jeg har lest en så naken og ren fortelling om det å miste alt … Alexander Maksik har et helt særegent språk. Han hviler i hvert ord … Hva som virkelig skjedde med Jacqueline, hennes vakre livsglade lillesøster, den kloke moren og den barnlige faren, får vi først mot slutten. Den historien er like skrekkelig som den er virkelig.»
