Den som jubler sist

«Skarp og underholdende samtidsdiagnose, om komitéarbeid, politikk og byråkrati»

«... et skarpt satirisk og underholdende bilde av et slags moderne Molboland»

«Dette er suverent gjennomført.»

«... et svært vellykket og leseverdig stykke litteratur.»

Thomas Lundbo

Thomas Lundbo (f. 1971) debuterte i 2006 med den kritikerroste kortprosasamlingen Det som blir igjen. For Karakterer, etter la Bruyère (2014) ble Lundbo nominert til Brageprisen. Han har òg virket som gjendikter og oversetter, i all hovedsak av nyere fransk litteratur, og ble i 2012 tildelt Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris for sitt oversetterskap.

Den som jubler sist er en hyperaktuell fortelling om tiden som går og tiden vi lever i, om innovasjon og stagnasjon, om historiens lange linjer og kronglete sidespor, om de mørke kreftene som lurer i hverdagen og glimtene av lys og håp. Boken byr på underholdning, spenning og tilløp til erotikk, og vil egne seg for alle som har sittet i en komité eller et møte, som har skrevet eller lest en rapport, jobbet på kontor eller angret seg etter en firmafest – kort sagt folk flest. Vy sliter med omdømmet. Jernbanens forestående 175-årsjubileum kan bli en mulighet til å gjenopprette tilliten blant publikum. Til å utarbeide et passende konsept har ledelsen nedsatt en komité som forener noen av landets sterkeste kreative krefter. Arbeidet går trått, inntil det i grevens tid dukker opp en genial idé: en togtur som sprenger alle grenser. Men kan konseptet gjennomføres? Og i så fall, til hvilken pris?

«Thomas Lundbo skal ha ros for fantasi og originalitet. Det er mye å glede seg over her.»

«Thomas Lundbo har prestert en genuint morsom roman. Les den!»

«Som satire er romanen skarp nok.»

«Han har skrevet en bok som er genuint morsom.»

«... til tider hysterisk morsom»

«Thomas Lundbo rører imidlertid noen fargesprakende og fabulerende dråper inn i miksen: litt Borges, litt Mikhail Bulgakov, litt George Saunders. Legg til forfatterens lette, men ikke lettvinte prosa, og hans finkalibrerte gehør for den økonomiske og politiske maktens mange språkforbrytelser, og resultatet er en skjelmsk idéroman løftet høyt over skråblikkets lave slettelandskap."