"Språket er stilsikkert og presist.(...)Wingaard Wolf lar Daniel beskue
omgivelsene på en underfundig, skarp, kritisk, poetisk
måte: «Jeg ser min mor dypt inn i øynene. Langt der inne bor
en engel som har styrtet til jorden og stjålet lyset ut av Guds herlige mørke». Stemningsfullt. Absurd realistisk. Forunderlig enkelt."

Les mer

–Fædrelandsvennen

"Dette kunne blitt en fortelling som drypper av selvmedlidenhet.
Det kunne også blitt en historie med moteriktig og avvæpnende selvironi. Forfatteren har styrt klar av begge disse grøftene. I stedet har han
ført i pennen en fortelling som løftes av varme og innlevelse, av
dyp kunnskap om hva det vil si å leve med en diagnose som i
mange sammenhenger vil være invalidiserende, og det har han
gjort med lun humor og et språk som glitrer."

Les mer

–Adresseavisen

"Det er setningene, assosiasjonene og de underlige og
geniale koblingene.(...) Wingaard Wolf har en gave når det gjelder å formidle det skjøre rommet mellom psykisk sykdom og en åpenhet for verden.(...)
Wingaard Wolf er en sjelden blomst i den norske skjønnlitterære floraen. Kanskje kan han bare sammenlignes med Arild Nyquist og hans bisarre,
sorgfylte og tragikomiske univers. Uten Wingaard Wolf er Norge en vakker stemme fattigere. Hans ulike roller som narr, klovn og dommedagsprofet bidrar til en ekstrem fargerik og mangefasettert produksjon som jeg ikke ville vært foruten. Hans outsider-jeg, alltid på siden, alltid med et skjevt blikk på verden, gjør ham til en klok og varm forsvarer for alt det som ikke passer inn."

Les mer

–TELEMARKSAVISA

"Mange avsnitt kunne vært sitert for deres egen skjønnhets skyld, andre for deres evne til å sammenfatte og gripe ulike skjebner i én og samme setning. Vi har med en kresen språkbehandler å gjøre.(...)Det er lenge siden poeten Øystein Wingaard Wolf kom med en roman sist. Det bør ikke gå like lenge til neste gang."

Les mer

–NRK

"Det er velgjørende å lese en norsk roman med en så distinkt
stil og en så gjennomført tone."

Les mer

–Bergens Tidende

"(...)boka er imponerende stramt komponert, med sine tettpakkede prosalyriske stykker som rommer de vakreste, mest smertefulle og originale bilder. Det gjør denne enkle lille boka til stor litteratur."

Les mer

–Dagbladet