Arne Østring er født i 1961. Han er en kortprosamester og poet. Arne Østring debuterte i 1992 med kortprosasamlingen Hvis du så deg rundt en dag, en utgivelse som høstet knallhard anerkjennelse fra både under- og overgrunn i norsk litteratur. Etter 8 år kom neste kortprosasamling, Bratt som en stuevegg, glatt som ei glassrute (2000), en utgivelse som styrket Østrings stilling som en av Norges ledende kortprosaister.

Arne Østrings korte prosastykker er av flere blitt karakterisert som intellektuell slapstick; dette skyldes nok at tekstene hans forener høyt språklig presisjonsnivå, tankemessig stringens og eksistensielt alvor med vill humor og absurde situasjoner. I Blind (2003), Østrings tredje kortprosasamling, formidler han bl.a. tankene til personer som må sies å befinne seg i ekstremt vanskelige livssituasjoner; det dreier seg om folk som er ”levende kanonkule”, ”et spann med svartmaling” eller ”innstøpt i gatelegemet”. Men Østring retter også blikket mot mer velkjente livssituasjoner og landskaper når han f.eks. skildrer strandliv i Syden, avfolkede norske bygder eller en dotur på Hardangervidda midt på vinteren.