Kaj Skagen (f. 1949) debuterte som forfatter i 1971 med diktsamlingen Gatedikt og har siden gjort seg bemerket som en markant og selvstendig stemme innenfor flere sjangre. Han har gitt ut 27 bøker, deriblant den kritikerroste romanen Hodeskallestedet (1994). Forfatterskapet hans har høstet flere priser: Skagen vant Gyldendals romankonkurranse i 1982 med Broene brenner; essaysamlingen Natt til dommedag (1991) ga ham Riksmålsprisen; og i 2015 fikk han Klassekampens Neshornpris og Det Norske Akademis pris.
Skagen har også bemerket seg som essayist og kritiker. Da Bazarovs barn utkom i 1983, skapte Skagen en omfattende litterær og politisk debatt med sin kritikk av de ideologiske strømningene i samtidslitteraturen. I Norsk litteraturkritikks historie 1870–2010 betegnes debatten om Bazarovs barn som «en av de mest omfattende som har vært ført i norsk litterær offentlighet». Romanen Himmelen vet ingenting (1988) vakte også stor oppsikt da den kom ut med sitt utgangspunkt i og dikteriske analyse av forholdene rundt en kjent norsk forlagsredaktørs selvmord. Begge bøkene ble nyutgitt i 2019. Samme år ga Skagen ut den litterære selvbiografien Den forseglede ordre. Den omfangsrike Morgen ved midnatt (2015) er en studie av den østerrikske okkultisten og filosofen Rudolf Steiners utviklingsgang gjennom barndom og ungdom. Siden 2009 har Skagen vært fast kommentator i Dag og Tid.
Bergakrypten (2023) er Skagens seneste utgivelse og hans sjette roman.