Men forfatteren viser først og fremst at han er en god menneskekjenner. Med overbevisning gir han stemme til både menn og kvinner i ulike aldre og livssituasjoner. (...) Dette er en innsiktsfull, litt tragikomisk og velskrevet bok om livet i en småby.
Aksel Selmer er født i 1958 og oppvokst i Molde, og har i mange år bodd på Lillehammer. Nå er han bosatt i Kristiansand. Han debuterte i 1992 med diktsamlingen Hit skulle det ha kommet noen flere og har siden gitt ut en diktsamling til, samt en rekke romaner for voksne og to for barn/ungdom. Romanene Bomvokteren (2013) og Ekspeditøren (2015), som begge regnes som cli-fi (klima-fiksjon) fikk han strålende kritikker for både i Norge og i Danmark, det samme med romanen Kniv og gaffel (2002). Pressen har også skrevet begeistret om Bedringens vei (2010) og Syklisten (2014).
Aksel Selmer har også holdt en rekke skrivekurs for voksne, blant annet under Norsk Litteraturfestival (Sigrid Undset-dagene), nå underviser han på Skrivekunstlinja på Nansenskolen på Lillehammer. Dessuten har han gitt ut en Sykkelguide for Lillehammer, Øyer og omegn i 2003, Boka om Birkebeinerrittet høsten 2004 og Styrkeprøven – den lange veien hjem om sykkelrittet Trondheim-Oslo i 2005.
"…Inger Lise Ekeberg Vangen står ved verandadøren og kikker ut. Hun ser ei måke lette fra kuppelen på flaggstanga til naboen og følger den med blikket ut over fjorden. Alt dette fine været, tenker hun, og så får hun ikke brukt det til noe. Hun biter lett i tommelfingerneglen sin og kjenner på seg at denne helgen kommer til å bli lang, at hun vil være mer sliten når den er over enn hun er nå, i enden av en lang arbeidsuke, og det irriterer henne at hun går i den samme fella gang etter gang, at hun ikke kan få til å si at det ikke passer, at denne gangen har hun helt andre planer…"
Det er dagen for den årlige sommerfesten i Bedringens vei, og gjennom åtte historier som veves inn i hverandre, møter vi noen av beboerne. Selv om det tilsynelatende er idyllen som råder, bærer personene vi møter på større eller mindre tragedier som de forsøker å skjule for omverdenen. Her bor blant annet en mann som forsøker å få sin kone til å spise seg i hjel, en elleve år gamle jente som føler skyld for en liten gutts død, en vakker kvinne i femtiårene som ikke orker å være vakker lenger, en bestemor som slett ikke ønsker å beholde katten hun har fått og lurer på hvordan hun kan bli kvitt den, og en mann som plutselig oppdager at hans kone har begynt å bruke samme parfyme som hans elskerinne.
"…Inger Lise Ekeberg Vangen står ved verandadøren og kikker ut. Hun ser ei måke lette fra kuppelen på flaggstanga til naboen og følger den med blikket ut over fjorden. Alt dette fine været, tenker hun, og så får hun ikke brukt det til noe. Hun biter lett i tommelfingerneglen sin og kjenner på seg at denne helgen kommer til å bli lang, at hun vil være mer sliten når den er over enn hun er nå, i enden av en lang arbeidsuke, og det irriterer henne at hun går i den samme fella gang etter gang, at hun ikke kan få til å si at det ikke passer, at denne gangen har hun helt andre planer…"
Det er dagen for den årlige sommerfesten i Bedringens vei, og gjennom åtte historier som veves inn i hverandre, møter vi noen av beboerne. Selv om det tilsynelatende er idyllen som råder, bærer personene vi møter på større eller mindre tragedier som de forsøker å skjule for omverdenen. Her bor blant annet en mann som forsøker å få sin kone til å spise seg i hjel, en elleve år gamle jente som føler skyld for en liten gutts død, en vakker kvinne i femtiårene som ikke orker å være vakker lenger, en bestemor som slett ikke ønsker å beholde katten hun har fått og lurer på hvordan hun kan bli kvitt den, og en mann som plutselig oppdager at hans kone har begynt å bruke samme parfyme som hans elskerinne.
"Også i denne romanen anar vi ein stilsikker og stødig forfattar som handsamar stoffet sitt med stor innsikt og elegant litterær klo.(...)Han eig denne sjeldsynte evna til å målbere eit anna språk som ligg under det direkte sagde."
–Romsdals Budstikke
"Presist og underholdene skildrer han tragedier og trivialiteter, begjær og avmakt, panikk og forelskelser.(...) Selmers prosa er ujålete, konkret og god. Personskildringene er treffende."
