2666

En sjelden gang utkommer det en bok som forandrer litteraturhistorien. Roberto Bolaños siste roman gir bud om at det ved inngangen til det 21. århundre fremdeles er mulig å for nye romanen og skrive et dønn originalt verk relevant for vår tid (...) Alt ligger dermed til rette for en Bolaño-feber i Norge.

Samtidig som romanen formidler en enorm fortellerglede og evne til språklig variasjon, framstår Bolaño som klassisk poeta doctus med satirisk snert i tidsskildringen og en Jan Kjærstad-aktig glede av uavlatelig å referere til kunstnere han har latt seg inspirere av, som Jorge Luis Borges og David Lynch.

Chileneren Roberto Bolaños siste etterlatte roman er likevel så massiv at man lurer på om det trengs brekkjern og spett for å få jekket den opp. Helt feil. Fortellerstemmen er fra første stund fengende, nesten jovial, men aldri uten brodd (…) en roman utenom det vanlige, men samtidig uanstrengt livaktig.

Opp fra de 933 boksidene stiger scener og dialoger, latter og gråt, fortellinger og myter, fakta og fantasi; knyttet til 60–70 navngitte personer, mens et bilde av en verden i oppløsning bobler som et fryktelig heksebrygg under handlingen.

Roberto Bolaño

Roberto Bolaño (1953-2003) ble født i Santiago, Chile. Han flyttet som femtenåring med familien til Mexico og ble etter hvert journalist og overbevist trotskist. I 1973 dro han tilbake til Chile, der han sluttet seg til Salvador Allendes parti, før han endte opp i fengsel en uke etter militærkuppet. Deretter reiste han til El Salvador og tilbake til Mexico, der han og en gruppe venner som omtalte seg som infrarealister, drev litterær geriljavirksomhet i form av å utgi provoserende tidsskrift og rope ut egne dikt på etablerte forfatteres tilstelninger.

Bolaño flyttet etter hvert til Spania, hvor han tok diverse strøjobber og skrev poesi. I 1998 kom Ville detektiverut på spansk, og året etter fikk han den prestisjefylte Herralde & el Rómulo Gallego-prisen, som blir regnet som den latinamerikanske nobelprisen (García Márquez og Vargas Llosa er blant tidligere vinnere). Da han døde av leversvikt i 2003, var han etablert som en av de ledende forfatterne i den spansktalende verden, med et forfatterskap som omfatter hele tretten romaner og en rekke noveller. Boken som regnes som hans hovedverk, 2666, ble utgitt ett år etter hans død, og ble omtalt som årets litterære begivenhet da den kom på engelsk fire år senere.

Roberto Bolaño er «vår tids Gabriel García Márquez» (The Washington Post) og 2666 regnes som hans hovedverk. Dette mesterverket fikk blant annet den amerikanske kritikerprisen og er en stor, mangslungen roman i fem deler, ulikt alt annet du har lest.
En kvinne og tre menn på den samme jakten etter den tilbaketrukne, mystiske forfatteren Benno von Archimboldi.

En professor som forsøker å beskytte sin datter mot verdens ondskap.
En journalist som istedenfor å rapportere fra en boksekamp selv ser døden i hvitøyet.
En by i Mexico tynget av en voldsbølge der hundrevis av kvinner forsvinner.
Og den eiendommelige prøyssiske gutten som gjennom krigen formes til den han skal bli.

Med denne posthumt utgitte romanen som har blitt en sensasjon over hele verden, regnes Roberto Bolaño som en av vår tids viktigste forfattere.
«Bolaños mesterverk» (The New York Review of Books).

Bolaño fletter europeisk idéhistorie, antikke myter, freudiansk psykologi, religion og nåtidig barbari sammen, med stort overskudd og eleganse. Han skildrer virkeligheten som en drøm, og gjør drømmeverdenen virkelig. Han er suveren i disse passasjene som er både elegant essayistikk og stor skjønnlitteratur på samme tid (...)Store deler av romanen er så godt skrevet at jeg veksler mellom å klype meg i armen, og bli sittende med intens måping.