«Skildringen av det lengtende, sørgende barnet er skrevet svært godt frem i denne boken. At hun skulle ønske ting var annerledes, etableres tydelig i Lottes lange tankestrømmer, samt i dialog med en jente hun blir venn med på båten når hun reiser mellom mor og far. Lottes lengsler og savn vises i mye av det hun gjør, i hva hun er opptatt av (om pappa har ny kjæreste eller ikke, om foreldrene kan bli sammen igjen), eller hvordan hun reagerer med sinne i ulike situasjoner. Barn som går gjennom det samme kan trenge bøker som speiler dem selv, og det får de i lange drag i Sprettball.»